Bevis i praksis
Her har jeg lagt inn de mest matnyttige prosjektene øverst, mens mer lekne og private prosjekter ligger lenger ned. Jeg er interessert i mange sider av KI som verktøy, men aller mest i hvordan personvern kan sikres best mulig og hvordan KI kan hjelpe oss å få bedre informasjon, som igjen — forhåpentligvis — vil gi bedre prosesser og beslutninger.
— 01
Et forsøk på å utforske hvordan offentlig tilgjengelige data kan gi oss bedre grunnlag for sammenligning og på sikt beslutninger. Sammenligner norske fylkeskommuner på økonomi, befolkning, sektorutgifter og resultater. Tallene er hentet fra SSB via API.
MCP-server (altså et verktøy for KI-agenter) som lar Claude Code og andre MCP-klienter søke direkte i Nasjonalt vitenarkiv — Norges åpne register over vitenskapelige publikasjoner. Man kan for eksempel finne ut hvilke temaer som er viktige innenfor et spesifikt fagfelt i norsk forskning de siste årene.
Et eksperiment i formidling. Du skriver inn et ord, og følger det gjennom elleve måter å bære den samme informasjonen på: binærkode, spenningspulser i en kabel, hull i et hullekort, lydbølger med FSK, AM-radio, vanntrykk i et fluidisk system, punktskrift, morseblink, semaforflagg, QR-kode — og til slutt piksler på en skjerm. Hvert trinn er animert og forklart.
Et eksperiment i personvern: Hvordan sette opp en privat «cloud». Filene mine ligger på en maskin hjemme, ikke i en skytjeneste, og jeg når dem fra telefon, to laptoper og en sperret jobb-PC. Tailscale over WireGuard binder enhetene sammen kryptert og uten noe midtpunkt i mitt eget private intranett, som er tilgjengelig overalt jeg har internett. Jeg har skrevet en post om dette, som også inkluderer utfordringer jeg foreløpig ikke har løst.
Nok et eksperiment i personvern og lokal bruk av norske KI-modeller: Privat transkribering av lydopptak. I blant får jeg ideer til kronikker og oppsett, men jeg har kun med meg telefonen. Jeg snakker inn i telefonen og sender lydopptakene til min private sky, der de blir transkribert av Nasjonalbibliotekets NB-Whisper på en ti år gammel bærbar. Deretter kan jeg lese skriftlige transkripsjoner på alle enhetene på privatskyen, og eventuelt få en LLM til å skrive referat.
— 02
Dette er mindre prosjekter for å utforske KI-teknologien. Jeg er spesielt interessert i samspillet mellom den fysiske verden og kunstig intelligens, som gjenspeiles i Amp Atlas-prosjektet.
Et eksperiment i digitale tvillinger: Jeg matet inn bilder og servicemanualene til gamle forsterkere (eks. Tandberg TR-220) for å se om man kunne lage «digitale tvillinger» av tekniske produkter, noe som kunne hjelpe ved reparasjon og feilsøking. Skal dette gjøres forsvarlig, må alle spenninger måles og kontrolleres — det ligger utenfor dette eksperimentet. Uten slik kontroll kan modeller som dette skape farlige situasjoner.
Et annet eksperiment i forholdet mellom fysikk og software: En synth og tracker som etterligner lydbrikken Paula i Amiga 500. Gamle datamaskiner hadde begrenset kapasitet og måtte derfor løse lyd ved å legge inn masse begrensninger. Dette gir en helt spesiell «sound» som de siste årene blant annet har vært inspirasjon for artister som SOPHIE og Grimes. Her forsøkte jeg å bygge en gammeldags «tracker» som gjenskaper lyden og kan brukes til å lage fulle sanger.
Nok en digital tvilling: Sentrum og havna i Sandefjord som en 3D-modell, bygget fra åpne kartdata. Et Python-skript henter bygninger, veier, vann, grøntareal og jernbane fra OpenStreetMap og regner koordinatene om til meter, med hvalfangstmonumentet som nullpunkt — 1526 bygninger og 965 veistrekninger. Artig!
Et eksperiment i KI og estetikk: Ti runder i Midjourney for å finne det visuelle uttrykket til denne siden — åtte av dem dokumentert i lenken under med bilder, prompt og endringer mellom rundene. Eksperimentet gikk ut på å blande to stilarter som hadde bittelitt til felles, og se hvor det endte — denne gangen blandet jeg bilder av kretskort og bysantinsk mosaikk. Kretskortene har kobber, mosaikken en del gull. Alle bildene er lisensiert til gjenbruk og ble hentet ved hjelp av et skript. Dette var et stykke utenfor mitt domene, men det var også veldig interessant.
Et eksperiment i litteratur, begrensninger og KI: Oulipo var et fransk litteraturkollektiv som mente at begrensninger kunne gi bedre (eller i alle fall annen) litteratur. En interessant inspirasjon for å leke med KI; dersom det ikke gis klare instrukser, «drifter» svarene til KI mot å bli generelle. Her har jeg laget en generator basert på en klassisk Oulipo-teknikk: hvert substantiv i en tekst byttes ut med det sjuende neste substantivet, alfabetisk, i en ordbok. Resultatet er tidvis absurde, systematiske omskrivninger av originalteksten.
Kun tilgjengelig på Google AI Studio foreløpig — ingen offentlig kildekode.
Nok et eksperiment i begrensning: En lipogramgenerator inspirert av Oulipo og Georges Perec: velg et tema og forvis en bokstav fra alfabetet, og maskinen forsøker å skrive en tekst helt uten den bokstaven. Inspirert av Georges Perecs bok Forsvinningen, der han ikke brukte «e» en eneste gang.
Kun tilgjengelig på Google AI Studio foreløpig — ingen offentlig kildekode.
Send meg noen linjer om hva dere jobber med, så tar vi det derfra.