Informasjonsoverføring

Hvert tegn kodes som 8 bit (ASCII). «K» = 01001011 — 75 i desimaltall. Brukes overalt: RAM, SSD, USB, internett — all digital lagring og overføring er binær under overflaten.

Bittene overføres som spenningsnivåer langs en kabel. Høy spenning = 1, lav = 0. Brukes i alle datakabler: USB, HDMI, Ethernet — og inne i selve prosessoren.

Hull i kortet = 1, ingen hull = 0. IBM-hullekort dominerte databehandling fra 1920- til 1970-tallet.

FSK (Frequency Shift Keying): 0 og 1 sendes som ulike lydfrekvenser — samme prinsipp som analoge modem fra 1990-tallet.
▶ Spill av som lyd

AM: selve bærebølgens styrke varierer med bit-verdien. I motsetning til Lydbølger der frekvensen varierer. Brukes i mellombølgeradio, kortbølgeradio og tidlige trådløse telegraflinjer.

Høyt trykk = 1 · Lavt trykk = 0. Fluidiske datamaskiner ble brukt i romfart og kjernekraftverk der elektronikk var upålitelig.

6 hevede punkter i et 2×3-rutenett gir 64 kombinasjoner. Informasjon via fingertuppene — ikke øynene. Brukes av blinde og svaksynte verden over: i bøker, på heisknapper, medisinske emballasjer og elektroniske lesebrett.

Kort blink = ·  ·  Langt blink = —   Blinker i sekvens. Brukes fortsatt i internasjonal nødkommunikasjon (SOS = · · · — — — · · ·), av amatørradiooperatører, og var standard i sjøfart frem til 1999.

Armens vinkel definerer bokstaven — ikke tid, ikke mønster, men posisjon i rommet. Brukt til sjøs siden 1800-tallet.

Informasjon kodes som et todimensjonalt rutemønster. Ulikt alle andre trinn: hele meldingen er til stede på én gang — ikke i tid, men i rom. Brukes overalt: billetter, betalingsløsninger, restaurantmenyer, smittesporing og produktsporing i industrien.

Pikslene mottar bitene og lyser opp. Elleve ulike former — én og samme informasjon.